• Camilla Larsen

    8

    Det føles som i går!

    Heisann dere! 

    Nå er første dag av fire med jobbing på Etnemarknaden unnagjort! Jeg har faktisk ikke jobbet siden Etnemarkanden i fjor, men det er jo egentlig forståelig da jeg både har gått på skole og vært gravid. Det er morsomt å tenke tilbake på da jeg jobbet i fjor; jeg var nemlig rundt 10-12 uker på vei og midt i min verste periode med svangerskapskvalme! Det føles nesten som det var i går jeg sto og spiste ingefær-tabletter som snop, bare for å bli kvitt kvalmen. Heldigvis har jeg det ikke slik i år og første dag på jobb gikk kjempefint! Det føles godt å gjøre litt nytte av seg av og til og faktisk tjene penger! 

    Det føles virkelig som det var i går at jeg gikk rundt med den gigantiske magen min. Allerede da jeg var 6-7 måneder på vei så jeg ut som jeg var høygravid, men jeg var utrolig stolt over magen min og elsket å vise den frem. Derfor var det overhodet ikke noe problem med stor mage :) Det føles heller ikke som det er hele 5,5 måneder siden jeg lå på sykehuset med rier og ventet på at Adelen skulle komme. Tiden har gått ufattelig fort og Adelen vokser som bare det. Jeg elsker å følge utviklingen hennes og blir like stolt hver eneste gang hun lærer noe nytt. 



    Jeg er en av dem som ikke synes det er trist at barna vokser fort. Jeg elsker at Adelen vokser og stadig forandrer seg. Jeg vet at jeg kommer til å få oppleve å ha en nyfødt baby igjen senere i livet, så i stedet for å være lei for at tiden går fort prøver jeg å nyte den til det fulle! :) 

    - Synes du tiden går fort når man har barn?


    2

    Jeg har blitt kjedelig

    Heisann dere! 

    Nå sitter jeg og Sondre trygt plassert i sofaen vår hjemme i Haugesund. Som dere vet har vi barnefri denne helgen og skulle egentlig på festival både i går og i dag. Nesten som forventet ble det litt endringer i planene og vi dro hjem i dag i stedet. Årsaken til det er at vi var på festival i går, men det var rett og slett ikke noe særlig gøy. Jeg gledet meg veldig på forhånd fordi festivalene pleier å være sommerens høydepunkt, men jeg må innrømme at jeg ble litt skuffet. Ikke skuffet over festivalen, men skuffet over at jeg ikke klarte å kose meg. 

    I stedet brukte jeg kvelden på sitte å tenke på at jeg aller helst bare ville vært hjemme sammen med Adelen og Sondre og hatt en skikkelig kosekveld. Selvfølgelig så handler det jo også en del om hva du gjør det til selv, men jeg føler ikke lengre jeg passer sånn inn. Ingen av vennene mine har barn - altså vi er på fullstendig forskjellige stadier i livet. De bryr seg vel ikke om Adelen kan rulle både fra mage til rygg og rygg til mage og at hun klarer å stå når vi holder henne i armene. Det er i alle fall begrenset hvor mye de bryr seg om slikt og det er jo helt naturlig! Vi er på ulike stadier i livet og i deres øyne har jeg kanskje begynt å bli litt kjedelig. Selvfølgelig trenger det ikke å bli slik for alle, men for min del er ikke lengre festivallivet like gøy som det var før.  

    Det som derimot er det kjekke oppe i det hele er at jeg elsker å være den kjedelige, fordi jeg kan kalle meg noe som ingen andre av vennene mine kan, nemlig mamma. <3 

    - Har du hatt en fin helg? 


    19

    Gjør dette meg til en dårlig mor?

    Heisann dere! 

    Da jeg gikk gravid sa jeg hele tiden at jeg hadde så lyst å ha permisjon et år og bare være hjemme med Adelen. At jeg skulle ha permisjon hadde vi utelukket allerede da jeg begynte på skolen i fjor, så det var uaktuelt. Selv om jeg ikke har hatt permisjon har jeg heller ikke gått fulltid på skolen. Jeg hadde kun et par skoletimer hver dag fra desember til juni, og det ble veldig lite rutine i hverdagen. Jeg følte at jeg bare gikk hjemme uten å gjøre noe spesielt. Jeg kjedet meg rett og slett. Adelen sov jo store deler av dagen, og da var det lite interessant å bare sitte hjemme alene.



    Jeg føler det har blitt slik at man ikke har lov til å si at man ikke har lyst å ha permisjon når man er mamma. Det har jo overhodet ingenting med hvor glad man er i barnet sitt osv å gjøre. For noen passer det bare ikke med permisjon, og jeg er nok en av dem. Jeg leste en artikkel da jeg var gravid om en dame som ikke ønsket å ha permisjon og på det tidspunktet ble jeg nokså overrasket og sjokkert over det jeg leste. Nå derimot forstår jeg hvorfor hun mente det hun mente. Det å ikke ønske å være hjemme fra jobb/skole i et helt år etter at man har fått barn er overhodet ikke noe galt. Det betyr ikke at man ikke setter barnet sitt først, og det betyr ikke at man har andre ting i livet som er viktigere enn barnet. Barna kan ha det akkurat like bra hjemme med fedrene sine! 

    Sondre gleder seg til å ha fem måneder med permisjon, og det er jeg utrolig glad for! Det at han ønsker å være hjemme med Adelen når jeg begynner på skolen igjen betyr utrolig mye for meg og jeg tror det gir dem en ekstra god mulighet til å knytte sterke bånd. Det blir ofte slik at barna har et ekstra sterkt bånd til mødrene sine når de er små, nemlig fordi det er dem de tilbringer mest tid med. Jeg vet at Adelen har det akkurat like bra hjemme med Sondre som hun ville hatt med meg, og derfor har jeg ingen problem med å være tilbake på skolebenken for fullt til høsten. Jeg gleder meg faktisk til å begynne på skolen igjen! Ikke fordi jeg ikke har lyst til å tilbringe tid med familien min, men fordi jeg tror det kan være veldig bra for meg å få litt rutiner inn i hverdagen igjen. Selv om kanskje rutiner ikke alltid er like gøy så gir de struktur i hverdagen og det er noe jeg trenger. Jeg blir helt tullete når det ikke er noe som helst rutiner slik det i stor grad har vært det siste halve året. 



    Dersom folk vil kritisere meg fordi jeg ikke ønsker å være et år hjemme i permisjon får de bare gjøre det. Jeg har nesten vært hjemme hele tiden med Adelen siden hun ble født, og jeg vet at hun har et sterkt bånd til meg. Jeg vet også at hun kommer til å ha det strålende hjemme med pappaen sin til høsten. Jeg synes derfor at det overhodet ikke er noe galt i å ikke ønsker å ha permisjon. Selvfølgelig er det jo en helt annen sak dersom hverken mor eller far ønsker å være hjemme, og heller ansetter dagmamma fra babyen er helt liten. Da knytter jo babyen like sterke bånd til dagmammaen som til foreldrene. 

    - Hva synes du om at noen mødre ikke ønsker å ha permisjon? 


    12

    Hvorfor har unge mødre noe å bevise?

    Heisann dere! 

    Jeg får nå og da kommentarer på innlegg jeg skriver om at det virker som om jeg har noe å bevise med det å være ung mor. Jeg skulle virkelig ønske at det ikke var slik, men dessverre er det blitt slik at jeg tror mange unge mødre føler de har noe å bevise. Bevise at de kan klare seg like bra som eldre mødre. For min del handler det i stor grad om at det var flere som ikke hadde troen på at jeg kunne klare morsrollen samtidig som utdanning. Det var også folk som synes synd på meg fordi jeg skulle bli mor. Det at noen skal synes synd på meg for det fantastiske familielivet jeg har nå synes jeg er både trist og ufattelig. Så ja, jeg føler nok at jeg har noe å bevise. 



    Selvfølgelig så handler det jo i bunn og grunn om hvordan jeg har det, og ikke om hvordan alle andre tror jeg har det, men det er likevel kjekt at andre vet at jeg trives veldig godt i mammatilværelsen! Jeg er ufattelig stolt over å være mamma og det vil jeg at andre skal vite. Jeg vil ikke at de skal sitte å tenke: "Stakkars henne som har ødelagt hele livet sitt". Så ja, jeg beskytter unge mødre nettopp fordi jeg VET at de kan være akkurat like gode mødre som andre og de kan ha det akkurat like bra som andre ungdommer, bare på en annen måte. Det er ikke synd på barna til unge mødre, det er synd på barna som har voldelige foreldre eller foreldre som rett og slett ikke bryr seg. De foreldrene kan være både unge og gamle. 

    Jeg synes ikke alder har noe å si på hvor god mor man er, men det har liksom blitt en så forferdelig ting å være ung mor. Stakkars barn og stakkars mor. Jeg tror det er en av de største grunnene til at unge mødre føler de har noe å bevise. De vil vise at både dem selv og barnet(a) sitt har det bra, og at de mestrer morsrollen. Når man er forelder så er man stolt av barnet sitt, og selvfølgelig ønsker vi å vise det frem til andre.



    Jeg synes ikke det er galt i at unge mødre prøver å bevise at de også er gode mødre. Det jeg derimot synes er galt er at vi skal føle behovet for å bevise at vi er gode mødre. Det er nemlig utrolig mange som klarer å både være mamma og elev på skolen. Så ikke døm oss. Vi er stolte, unge mødre som er dyktige foreldre til barna våre og som har et akkurat like bra liv som andre ungdom (om ikke bedre), bare på en litt annen måte!

    - Hva synes du om temaet?


    6

    Fruktdiett?

    Heisann dere og god søndag! 

    Først av alt må jeg bare si tusen takk for all støttende respons på innlegget mitt i går. Det betyr utrolig mye å få støttende ord, ikke minst fra andre som har opplevd det samme. Jeg kommer nok til å skrive en oppfølger til innlegget da jeg har et par andre ting som også må tas opp! 

    Dagen i dag har vært skikkelig rar for å være helt ærlig. Det ble tull med leggetiden til Adelen i går og det endte opp med at hun sovnet for kvelden ALTFOR tidlig. Hun våknet derfor, til min og Sondres store skuffelse, kl 0500 og var lys våken. Ikke alltid like kult å være forelder, men hun sovnet heldigvis igjen da Sondre dro på jobb i 8-tiden så jeg fikk sovet litt mer. Kl 1030 stod vi opp og Adelen fikk sviskemos til frokost. Sviskemos har blitt en av favoritt-"rettene" hennes den siste tiden og går ned på høykant. Det som er nokså dumt er at hun nekter å spise både grøt og ulike "middagsretter", det eneste hun vil ha er fruktmos. Heldigvis er ikke næringsstoffene i grøten nødvendige før hun er 6 måneder så vi har fremdeles god tid på å tilvenne henne. 


    At jeg skal spise grøt - det kan du drømme lenge om, mamma!

    Nå sitter jeg i sofaen og slapper av med en drueboks på siden av meg. Jeg teller ned minuttene til Sondre er ferdig på jobb fordi da har han nemlig tre uker ferie! Han har jobbet utrolig mye den siste tiden noe som har ført til at vi nesten ikke har hatt noe familietid sammen. Nå derimot har vi tre hele uker der vi bare kan kose oss sammen med Adelen og virkelig nyte sommeren. Dersom alt går etter planen drar vi også på ferie om cirka 1,5 uke. Som jeg har fortalt tidligere har vi tenkt oss til Sandefjord, og deretter til Gøteborg. Jeg holder faktisk på å se på hoteller i Gøteborg nå, så dersom det er noen som har et hotell å anbefale hadde jeg blitt veldig glad! 



    - Når startet du tilvenning av fast føde til babyen din?
    - Har du vært i Gøteborg? Hvilke steder bør man besøke?



     

    29

    Årsaken til min fødselsdepresjon..

    Heisann dere! 

    I dag tenkte jeg at jeg skulle fortelle dere litt om de første dagene etter at Adelen ble født, altså de dagene vi tilbragte på sykehuset. Dessverre ble sykehusoppholdet en svært dårlig opplevelse for meg, og det ble en tung og vanskelig start på mammalivet.

    I forkant av fødselen så hadde jeg vært på fødselsforberedene kurs på sykehuset. Vi fikk da en omvisning på fødeavdelingen, og de ulike rommene som var tilgjengelige. Da vi ble vist familierommene (rommene der fedrene også kan overnatte) ble jeg utrolig glad og lettet. Jeg hadde nemlig fryktet at jeg måtte være mye alene på sykehuset pga strenge visittider, men et familierom om til å gjøre hele situasjonen mye lettere og komfortabel.

    Da jeg kom inn på sykehuset når fødselen var i gang fikk jeg derimot beskjed om at familierommene overhodet ikke var anbefalt til førstegangsfødende og at jeg måtte sove på et fellesrom. Jeg ble nok ikke egentlig tvunget, men der og da føltes som de tvang meg til å akseptere å ligge på fellesrom. Jeg ville jo bare det beste for datteren min og ettersom jeg ble fortalt at fellesrommene var best for førstegangsfødende gikk jeg med på det. Det skulle vise seg å bli en stor feil.



    Jeg hadde ammeproblemer helt fra begynnelsen da Adelen ble født. Hun "gadd" (jordmorens ord) ikke suge lenge nok til at hun ble mett, og jeg endte derfor opp med en konstant urolig baby. Hun ville ikke sove og hele den første natten på sykehuset satt jeg i sengen og busset på henne. Jeg ringte etter hjelp flere ganger, men det ble ikke bedre i det hele tatt - Adelen spiste seg ikke mett. I tillegg så hadde jeg så vondt etter alle stingene jeg hadde sydd at jeg såvidt klarte å sette meg opp i sengen. Etter en søvnløs og grusom første natt alene på sykehuset hadde skrekken og angsten allerede tatt meg. Dagen etter da Sondre kom tilbake var jeg helt utslitt, trist, redd, frustrert og oppgitt. Det eneste jeg ville var å reise hjem, men jeg hadde fått beskjed om at jeg måtte bli på sykehuset i to døgn. 

    Når kvelden nærmet seg den dagen slo panikken meg og jeg lå i flere timer og bare gråt og gråt og ba Sondre om å bli. Jeg tror aldri jeg har vært så redd og fortvilt i hele mitt liv. Frykten for å være alene tok fullstendig overhånd, og jeg satte store spørsmål ved om jeg kom til å klare mammarollen. Til tross for at jeg fikk litt avlastning fra Adelen om natten var det likevel en grusom natt. Jeg var redd, ensom og det eneste jeg ville var å ha Sondre til stedet. Han var den eneste som klarte å få meg til å føle meg ok. To døgn følets som to uker, to lange uker. 



    Disse to forferdelige døgnene som egentlig skulle være fantastiske la grunnlag for de problemene jeg har i dag. Selv nå, fire måneder etter fødselen, har jeg fremdeles frykt for å være alene med Adelen. Jeg vet at det går fint og at jeg klarer det fint, men de to nettene på sykehuset har boret seg så dypt inn i hodet mitt at de er umulige å glemme. 

    Den dag i dag er jeg både sint, trist og frustrert pga hva som skjedde. Ja, jeg valgte å bli mor selv, men jeg er fremdeles sårbar. Jeg trengte å ha Sondre der med meg de to dagene og ikke være alene. Jeg fikk aldri beskjed om at man ikke MÅTTE være på sykehuset i to døgn, og jeg fikk aldri beskjed om at jeg kunne ha valgt familierom til tross for at det ikke var anbefalt. Tårene triller når jeg sitter å skriver dette. Det er sårt å tenke tilbake på det. Det er sårt at mine første døgn som mamma skulle være forferdelige og ikke fantastiske. Jeg elsker Adelen av hele mitt hjerte, men jeg var ikke klar til å være helt alene med henne kun får timer etter fødselen. Disse to døgnene la også grunnlag for fødselsdepresjonen jeg sliter med den dag i dag.. 

    - Hvordan var ditt sykehusopphold? 


    11

    Dette er UMULIG å huske!

    Heisann dere! 

    Jeg tror hver og en av dere der ute som har barn kan være enige i dette utsagnet; Det er umulig å huske hvor små babyene faktisk var når de ble født. Allerede nå når Adelen bare er fire måneder har jeg store problemer meg å huske hvor liten hun var. Hun har jo vokst rundt 15 cm, noe som faktisk er en veldig stor forskjell! Likevel klarer jeg ikke å huske at hun var så liten da hun kom ut av magen min. Som hjelp til å huske laget jeg som jeg har skrevet om tidligere en fotobok fra Elite Foto med bilder fra Adelens første måneder. Boken kom i posten for en stund siden og nå må jeg bare vise der hvor nydelig den ble! <3

     









    (Bildene ser av en eller annen grunn litt blåaktige ut.. Det er de ikke i virkeligheten, det er bare kameraet mitt som tuller seg litt!)

    Både jeg og Sondre ble skikkelig positivt overrasket over fotoboken. Jeg trodde den kom til å bli veldig fin, men ikke SÅ fin! Adelen synes til og med at det er kjekt å se i den allerede da hun elsker å se på bilder av seg selv. Til tider kan en video av henne selv være det eneste som roer henne ned når hun er urolig. Selvdiggerbaby? Haha! Uansett, Elite Foto skal ha skryt for denne fotoboken, den er virkelig nydelig og ikke minst lett å lage. Les mer om hvordan jeg laget fotoboken her! 

    - Hva synes du om fotoboken?
    - Har du noen gang laget fotobok?



     

    46

    Hvorfor velge den enkleste veien i livet?

    Heisann dere! 

    Jeg leser til vanlig en del andre blogger om unge mødre og kommer over utrolig mye negative kommentarer som folk får. Jeg synes det er utrolig trist at folk som bare gjør sitt aller beste for barna sine skal få mye hets bare pga alder. Hva med de foreldrene som slår barna sine? Hva med de foreldrene som ikke gjør det som er best for barna sine? Både unge og eldre mødre kan være både gode og dårlige mødre og det er overhodet ikke alderen som avgjør det. 

    Mange sier at når man får barn i ung alder så gjør man bare livet mye vanskeligere for seg selv. Men hva så? Hvorfor skal man alltid ta den enkleste veien i livet? Det er ofte de vanskeligste veiene i livet som er de mest givende. Man må gjerne gi litt ekstra innsats på skolen når man har barn, men det er fullt overkommelig. Hvor mange unge mødre har ikke bevist nettopp det? Det å få barn når man er eldre krever også innsats, og det tar tid uansett hvor gammel man er. 

    Dersom man klarer å fullføre utdanningen, ha en stabil økonomi og samtidig være en god mor - hva er det store problemet? Folk kan si hva de vil om at det er idiotisk å få barn når man er ung, men jeg er uenig. Det er selvfølgelig ulikt hvordan ulike jenter takler å få barn i ung alder, og dersom man blir gravid med et uhell er det jo ikke sikkert man klarer å fullføre utdanningen. Likevel synes jeg det er utrolig dumt når folk skal komme å si til meg at jeg er helt idiotisk og patetisk som planla en graviditet da jeg var 16 år. Jeg har ikke sluttet på skolen, karakterene mine har gått opp etter at jeg fikk Adelen, vi har en stabil og god økonomi, skikkelig sted å bo og Adelen har det bra. Jeg vet at jeg og Sondre er gode foreldre til Adelen, og jeg vet at hun har det bra hos oss. Det er ikke skryting på noen måte, men et faktum. Så dersom noen føler for å kalle meg idiotisk og si at jeg har ødelagt livet mitt ved å bli gravid som 16 åring; go ahead! Jeg vet nemlig selv at livet mitt er bedre nå enn det noen gang har vært. 

    - Hva synes du om å bli gravid i ung alder?






     

     

    20

    Jeg er glad foreldrene mine er skilt

    Heisann dere! 

    Sikkert litt rar tittel for mange av dere, men den stemmer faktisk. Foreldrene mine skilte seg for cirka 6,5 år siden, da jeg gikk i 6.klasse. Da jeg fikk høre nyheten var det selvfølgelig ingen gladnyhet, men et stort nederlag. Jeg hadde alltid tenkt at jeg kom aldri til å bli skilsmissebarn, mine foreldre kommer til å holde sammen for alltid. Slik gikk det ikke, og jeg hadde problemer med å takle skilsmissen i flere år i etterkant. 

    Nå derimot når jeg har blitt en del eldre og tenker tilbake på det, så er jeg faktisk glad for at de skilte seg. Jeg er ikke glad for at jeg ble skilsmissebarn, og for å være helt ærlig hadde jeg nok hatt en mye bedre ungdomstid dersom de ikke hadde skilt seg, men likevel er jeg glad for at de gjorde det. Selv om man har barn sammen med noen synes jeg ikke at man kun skal holde sammen for barnas skyld om kjærligheten er fullstendig borte. JA, man skal prøve ekstremt mye hardere på å fikse alle problemene dersom man har barn, men jeg synes ikke at det skal være den eneste grunnen til å holde sammen. Jeg er overbevist om at dersom foreldrene er ulykkelige over lenger tid vil de til slutt ikke klare å skjule det fullstendig fra barna. Barn er utrolig lett påvirkelige, noe jeg vet alt om selv. Det å høre foreldrene sine krangle er en skikkelig grusom ting, uansett hvor gammel man er. Slike ting borer seg fast i hjernen til et lite barn, og det skal ikke mye til før frykten for at foreldrene ens skal gå fra hverandre kommer. 

    Jeg er glad for at de har tatt hver sin vei i livet, og funnet nye ting som har gjort dem lykkelige igjen. Uansett hvem man gifter seg med eller får barn med kan man aldri vite 100 % hva livet kommer til å bringe. Folk forandrer seg - ikke alltid til det positive og det kan skape store problemer i et ekteskap. Noen små uenigheter kan føles som en stor røre av problemer som kan virke umulig å ordne opp i. Noen ganger klarer man å ordne opp, andre ganger ikke. Mine foreldre gjorde ikke det, og det er helt greit. Jeg hadde tross alt hatt et helt annet liv dersom de ikke hadde gått fra hverandre. Jeg hadde ikke blitt like selvstendig som jeg er i dag, og jeg hadde ikke hatt Adelen og Sondre som jeg ikke kan forestille meg å ha vært foruten. Alt skjer for en grunn, eller hva? 



    - Er dine foreldre skilt? 





    6

    Sosiallivet før og etter at jeg ble mamma

    MINNER OM GIVEAWAY FRA FUNKSJONELL MAT SOM PÅGÅR PÅ BLOGGEN! ---> DELTA HER!


     

    Heisann! 

    Mange sier at når man blir mamma i ung alder så ødelegger man livet sitt. Man får ikke tid til å være med venner, hobbyer kan man bare glemme og man ødelegger muligheten for å få en god utdanning. Ja, nå setter jeg det på spissen, men det er faktisk en hel del mennesker der ute som har nettopp denne oppfatningen av det å bli ung mor. De av dere der ute som er eller var unge mødre vet nok like godt som meg at dette ikke stemmer. For noen stemmer det kanskje, men overhodet ikke for alle. Ulike mennesker har ulike ønsker om hva de har lyst å gjøre når de er unge. Noen har lyst til å bo hjemme og være i sitt trygge miljø til de har passert 20 år, mens andre vil ut å reise verden rundt så snart de får lov av foreldrene. Folk har ulike behov og ønsker og da vil en graviditet i ung alder påvirke på ulike måter også. 

     

    For meg så har livet, tro det eller ei, blitt bedre etter at jeg ble gravid og mamma. Selvfølgelig pga at jeg har blitt mamma i seg selv, men nå tenker jeg mer på andre aspekter i livet, som dette å være med venner. Jeg har egentlig aldri vært en veldig sosial person. Jeg har alltid hatt det veldig bra i mitt eget selskap, og en drømmedag for meg var når jeg kom hjem fra skolen og det var tomt i huset. Jeg var utrolig glad for at jeg hadde gode venner som jeg var mye med på skolen, men på fritiden var det lite tid som ble tilbragt med venner. Det var ikke noen spesiell grunn til det foruten om at jeg likte meg godt alene. Da jeg begynte på VGS flyttet jeg til Stavanger til moren min for å gå på skole. Det skoleåret endte jeg faktisk opp med å gå på tre ulike skoler fordi jeg ikke fant meg til rette noe sted. Jeg fikk ikke skikkelig god kontakt med noen, og jeg begynte å føle meg veldig alene. Selv om jeg ikke hadde vært veldig sosial før hadde jeg alltid hatt vennene mine på skolen og det tok virkelig på når jeg plutselig ikke hadde det lenger. Jeg forsvant litt i min egen lille boble, samtidig som karakterene begynte å bli dårligere. Det første halvåret på VGS hadde jeg dårligere karakterer enn jeg noen gang har hatt, og jeg var skuffet over meg selv. 



    Det var da jeg fant ut at jeg ikke klarte mer av det. Jeg ville tilbake til de gamle vennene mine, og et sted der jeg følte meg komfortabel og glad. Etter mye om og men endte det til slutt opp med at jeg flyttet til Sondre. Det at jeg fikk flytte til kjæresten min var bare en liten bonus oppe i det hele. Jeg var mest glad for at jeg fikk komme meg bort og starte på en ny skole. Nå skulle alt bli bedre! I stor grad ble det også bedre. Humøret mitt ble mye bedre og karakterene begynte å gå opp igjen. På den nye skolen fant jeg meg sånn passe til rette. Jeg fikk en veldig god venninne, men så snart vi f.eks. skulle ha gruppearbeid og jeg ikke var på gruppe med henne føltes det likt som på den forrige skolen. Nå skoleåret var ferdig gledet jeg meg veldig til å igjen starte på en ny skole til høsten. Jeg var selvfølgelig nervøs, men håpet sterkt på at dette skulle bli bedre. 

    Bedre ble det også! Når jeg startet på Skeisvang VGS fikk jeg meg flere skikkelig gode venner, og gikk godt overens med de fleste i klassen. Jeg begynte endelig å ha det skikkelig bra igjen, og vennene mine synes det var kjempespennende at jeg skulle ha baby. Jeg ble sakte, men sikkert mer og mer sosial og humøret var på topp. Også etter at jeg ble mamma har jeg hatt god kontakt med vennene mine. Selvfølgelig ser jeg dem ikke like ofte som før når jeg ikke går fulltid på skolen, men vi finner fremdeles på ting i ny og ne, både med og uten Adelen. Jeg har fremdeles mye tid til å være med venner, for de fleste av vennene mine synes det er greit at jeg har med meg Adelen. De gangene vi finner på ting som Adelen ikke kan være med på er det som regel ikke et problem at hun er hjemme med Sondre. 


    Adelen sammen med en av venninnene mine, Amalie

    Så, kanskje det ikke er fordi jeg har blitt mamma at sosiallivet mitt har blitt bedre, men det har uansett ikke blitt verre slik mange tror det blir. Det kommer nok an på både vennene dine og deg selv om dere klarer å holde kontakten. Det sier seg selv at om vennene dine ikke liker å være med deg sammen med babyen din er det lett for å miste kontakten. Man må jobbe for å beholde vennskap, for dersom de er ekte vennskap forsvinner de ikke med det første. Det krever bare litt ekstra arbeid :) (Jeg vil også legge til at jeg har full forståelse for dem som f.eks. har baby med kolikk og ikke har mulighet til å tilbringe tid med venner. Da er det selvfølgelig en helt annen sak!) 

    - Har du god kontakt med vennene dine etter at du ble mamma? 






    25

    Du vet du er ung mor når dette skjer!

    Heisann! 

    I dag hadde vi en nokså morsom hendelse da vi var på butikken. Mamma traff nemlig på en gammel kollega som hun ikke hadde snakket med på veldig lenge. Da hun så Adelen utbrøt hun; "Har du fått ny baby??". Jeg sto på siden av mamma, og måtte konsentrere meg får å la være å le. Nå skal de sies at mamma ikke ser så veldig gammel ut, så jeg forstår hvorfor hun trodde Adelen tilhørte mamma. Mamma svarte at Adelen var barnebarnet hennes og den gamle kollegaen så smått forvirret ut. Videre forklarte mamma at jeg var datteren hennes og Adelen barnebarnet. Etter den lille misforståelsen gratulerte hun både meg og mamma, og de pratet litt om Adelen. 

    Jeg synes egentlig det er nokså morsomt når slikt skjer. Noen ville kanskje blitt lei seg eller fornærmet, men hallo, hva kan du forvente når du er 17 år og mamma? Jeg synes egentlig at det er helt naturlig at folk tror at Adelen er lillesøsteren min, jeg har jo tross alt en annen lillesøster som snart er et år. Likevel gleder jeg meg til den tiden der det ikke kommer til å være noen tvil om hver Adelen tilhører. Jeg er jo tross alt utrolig stolt over å være mammaen til den lille solstrålen min! :) 


    Tre generasjoner; Mamma, Adelen og meg

    - Hvordan ville du reagert om dette hadde skjedd deg?
    - Har noe lignende skjedd deg før? 






    10

    Datteren min bor ikke med meg..

    Heisann dere! 

    Sikker mange som lurer litt på overskriften. Det ar seg nemlig slik at i folkeregisteret så står det at Adelen bor hos moren min, og ikke hos meg og Sondre. Hun bor selvsagt med oss i Haugesund, men folkeregisteret sier noe annet. Årsaken til det er at helt frem til fødselen hadde jeg adressen min registrert hos moren min i folkeregisteret, men kort tid før Adelen kom til verden sendte jeg inn adresseendring til Haugesund. Det som da har skjedd er at adresseendringen ikke har blitt registrert før Adelen ble født, og hun fikk dermed automatisk også adresse hos moren min. Nyfødte får nemlig automatisk samme adresse som moren sin. 

    Jeg har ikke kommet så langt ennå at jeg har fått endret adressen hennes, men jeg skal gjøre det denne helgen. Ettersom jeg er under 18 år, må jeg sende inn adresseendring skriftlig og ikke digitalt, i tillegg må moren min signere. Det er også en av grunnene til at jeg ikke har fått gjort det ennå. De gangene jeg har vært hos moren min har det bare blitt helt glemt! Jeg fant også ut at dette var årsaken til at jeg ikke hadde fått barnetrygd ennå. Jeg må derfor sende inn skriftlig søknad om det også når adresseendringen har blitt godkjent. Huff, jeg hater virkelig skjemaer og søknader!

    Nå er jeg og Adelen alene hjemme hos moren min ettersom hun er på jobb. En overtrøtt Adelen sovnet endelig på sofaen nå nettopp, så jeg håper hun får sovet litt slik at hun er uthvilt senere i dag. Når hun blir overtrøtt og ikke får sove blir hun skikkelig grinete og slitsom, men så snart hun får sovet litt blir hun glad og blid igjen! 

    Gulljenta mi har også begynt å bruke dongeribuksen sin nå! Den er egentlig en størrelse for stor, men ettersom dongeribukser ofte blir litt stramme tenkte jeg at det var like greit å begynne å bruke den nå. Jeg synes det ser så utrolig søtt ut, hun ser liksom med en gang litt eldre ut. Hun begynner virkelig å stråle frem som en liten jente nå, og ikke bare en baby <3 

    - Hva synes du om dongeribukse på babyer? 

     




    20

    Hva skjer med nattesøvnen når man blir foreldre?

    Heisann dere! 

    Det man alltid hører om når man går gravid er at man må sette pris på tiden man fremdeles kan sove, for når babyen kommer blir det mange våkennetter. Jeg var også forberedt på at det kom til å bli lite søvn etter at Adelen kom til verden, så våkennetter tok jeg som en selvfølge når Adelen kom til verden. 

    Det som er så viktig å huske på er at alle babyen er så utrolig ulike. Noen sover hele natten fra de blir født, mens andre ikke sover gjennom hele natten før de er flere år. Så i bunn og grunn handlere det i stor grad om flaks. Noen er heldige og får barn som sover veldig mye, mens andre er uheldige og må være oppe hele nettene.



    Vi har vært av de heldige når det kommer til nattesøvnen. Adelen legger seg alltid fint om kveldene, og sovner alene i sengen sin. Hun veksler mellom å våkne 0-2 ganger i løpet av natten for mat, men sovner nesten alltid så snart hun har fått mat. Vi er utrolig heldige og vi setter pris på det. Jeg kjenner mange som har hatt mye problemer med barnas søvn og misunner dem overhodet ikke. Jeg er utrolig takknemlig for at vi har det så bra som vi har det. Likevel velger jeg ikke å ha dårlig samvittighet for det selv om andre har det mye verre enn oss. Nemlig fordi alle babyer er unike og forskjellige. 

    Jeg synes man bare skal tenke på sin egen baby uansett hvilken situasjon man er i. Selvfølgelig er det lett å bli misunnelig så dem med sovende babyer viss man selv er våken hele natten, men dessverre hjelper det jo ikke i det hele tatt..  Det viktigste er å huske på at det kommer til å bli bedre etterhvert uansett hvor hardt man har det.

    - Hvordan sover babyen din? 


     




    5

    Hvordan er Sondre som pappa?

    Heisann dere! 

    Bloggen min handler i hovedsak om meg selv og hva som skjer i mitt liv. Selvfølgelig er Sondre og Adelen en stor del av mitt liv, men jeg skiver ikke fullt så mye om dem. Jeg tenkte derfor at jeg skulle skrive et innlegg om hvordan Sondre er som pappa. Han har selv skrevet et innlegg om hvordan det er å være pappa (LES HER), men hvordan han er som pappa er det vel egentlig bare jeg som kan uttale meg ordentlig om. 



    Helt siden jeg traff Sondre har jeg visst at han er en mann som er glad i barn. Utfra hvordan han oppførte seg rundt barn og hvordan han snakket om dem forstod jeg tidlig at han var glad i de små. Det var en stor del av grunnen til at jeg visste at han var den rette faren for barna mine veldig tidlig. Det er ikke lett å finne gutter på da 19 år som faktisk ønsker å bli ung pappa, så jeg anser meg selv som heldig. 

    Da jeg ble gravid visste jeg at barnet i magen min kom til å få en fantastisk pappa. Jeg kunne selvfølgelig ikke vite nøyaktig hvordan Sondre kom til å bli som pappa, men jeg visste at han kom til å bli en super far. Da Adelen kom til verden gikk det ikke lang tid før Sondre beviste for meg det jeg egentlig allerede visste. Han var til stede hele tiden han kunne, og hjalp meg mye med Adelen. 



    Som jeg har fortalt dere tidligere hadde jeg en veldig dårlig barseltid på sykehuset pga store ammeproblemer. Adelen fikk til å drikke melk, men det var som om hun ikke giddet å suge til hun var mett. Derfor gråt hun nesten konstant selv om jeg tilbød henne mat. I tillegg til dette så gjorde det utrolig vondt å amme, så jeg gruet meg konstant til neste måltid. Jeg var veldig utslitt og hadde problemer med å røre på meg pga at jeg hadde sydd veldig mye. Sykehuset hadde egne visittider for far, og Sondre var til stede hele visittiden. Han tok seg av Adelen og lot meg slappe av og få litt søvn på øynene. Han brydde seg ikke om at jeg mer eller mindre kastet Adelen i armene på han da han kom inn sykehusdørene. Han stilte opp for både meg og Adelen og prøvde så godt han kunne å gjøre sykehusoppholdet litt bedre for meg. 

    I tiden etter at vi kom hjem fra sykehuset har han vært en fantastisk far. Ofte tenker man på mødrene som dem som koser og duller mest med babyen. Her er det absolutt ikke slik! Adelen får akkurat like mye kos og oppmerksomhet fra begge foreldrene sine. Det er ingen som er mindre tilstede i livet hennes, og vi fordeler oppgavene likt mellom oss. Ofte er det mor som står opp med babyen om natten, mens her i huset har vi annen hver natt. 



    Sondre jobber og jeg går på skolen, så vi prøver så godt vi kan å være fleksible og legge til rette for hverandre. Dersom jeg har en skoleoppgave som skal skrives tar Sondre seg av Adelen til jeg er ferdig. Vi lar hverandre finne på ting med andre venner, og det er ikke noe problem for Sondre dersom jeg ønsker å finne på noe uten Adelen en dag. 

    Sondre er den mest engasjerte faren jeg noen gang har truffet. Han er involvert, og innser at vi har like stort ansvar for Adelen begge to. Han har tålmodighet, blir ikke irritert om Adelen gråter og er urolig, leker med henne og viser henne uendelig kjærlighet hver dag. En pappa som Sondre vil jeg unne absolutt alle i verden å ha! 

    - Dersom du har barn, er faren mye involvert?
    - Har din far vært mye involvert i livet ditt?


    13

    Når mammainstinktet slår inn på feil person..

    MINNER OM KONKURRANSEN SOM PÅGÅR PÅ BLOGGEN! VINN WATER DANCING HØYTALERE! ---> DELTA HER!



    Heisann og god morgen alle sammen! 

    I skrivende stund sitter jeg i sengen og tar livet med ro, mens Adelen sover. Sovingen i natt har vært helt fantastisk! Hun la seg kl 2200, våknet ikke før 0500 for mat, sovnet igjen og sover fremdeles! Jeg kan i alle fall ikke klage på våkennetter, for de eksisterer ikke mer eller mindre. Jeg fant ut at dette var et fint øyeblikk til å få blogget litt uavbrutt. I tillegg holder jeg på å designe dåpstakkekortene til Adelen på nettet. Jeg gleder meg virkelig til å se sluttresultatet.  


    Et av bildene vi skal bruke på takkekortene!

    Det jeg egentlig tenkte å skrive om i dette innlegget var en liten hendelse fra i går. På søndag, da vi reiste hjem fra Sandeid/Ølen prøvde jeg å ringe moren min, ettersom jeg egentlig hadde sagt at jeg skulle ringe henne på fredag. Mobilen var avslått, så jeg prøvde broren min sin og jobbtelefonen hennes, men det var ingen svar å få. Akkurat da tenkte jeg ikke så mye over det, men i går kveld da statusen var den samme; jeg fikk fremdeles ikke tak i henne, slo panikken inn. 

    Hva om noe har skjedd?! Det første jeg gjorde var å sjekke både lokalavisen der hun bor, i tillegg til de større avisene. Etterpå kontaktet jeg omtrent alle jeg visste kjente henne på Facebook, for å høre om det var noen som hadde sett eller snakket med henne. NULL RESPONS. Panikken begynte å bli verre. Heldigvis tilbød onkelen min seg å dra en tur opp til henne, bare for å sjekke. Kort tid etter fikk jeg melding om at han hadde vært der, og at alt var bra. Skuldrene mine falt plutselig en halv meter ned, og kroppen føltes 20 kg lettere! 

    Jeg måtte le litt av meg selv i etterkant når det gikk opp for meg at jeg egentlig ikke hadde så stor grunn til å bekymre meg. Jeg hadde nok forstått det om det var min egen datter det var snakk om, men mammainstinktet mitt fungerer visst på moren min også, haha! Nå ble forresten også sovende baby idyllen avbrutt, så snuppa sitter på fanget til mamma og hjelper å skrive blogginnlegg! :) 

    - Blir du lett bekymret?
    - Ble du mer bekymret etter at du ble mor? 




    3

    ♥ Ingenting er som å være mamma ♥

    MINNER OM KONKURRANSEN SOM PÅGÅR PÅ BLOGGEN! VINN WATER DANCING HØYTALERE! ---> DELTA HER



    Heisann!

    Kvelden i går ble en stor suksess, og vi koste oss veldig. Det var så utrolig kjekt å møte igjen venner og bekjente som jeg ikke har sett på lang tid. Jeg har nå inngått "avtaler" med mange av dem om å møtes oftere og holde kontakten. Det var litt morsomt for det var faktisk noen av dem jeg ikke hadde sett på lenge som kommenterte at jeg fremdeles var den samme Camilla som før. Jeg synes det var utrolig kjekt å høre at jeg ikke har forandret meg så mye siden jeg har blitt mor. Selvfølgelig har jeg blitt mye mer ansvarsbevisst og omsorgsfull, men personligheten min er i bunn og grunn den samme. Det gjør jo også at jeg fremdeles "passer sammen med" de gamle vennene mine! 

    Selv om det var veldig kjekt å bare være ungdom for en kveld må jeg innrømme at det var herlig å stå opp til mammarollen igjen. Den gode følelsen jeg fikk da jeg ga gullet mitt et kyss i dag tidlig etter en kveld og natt borte fra henne, var uerstattelig. Det å være forelder gjør at du får kjenne på følelser du aldri engang visste eksisterte før. At det går an å ha så mye kjærlighet og omsorg for en person er noe man ikke kan forstå før man har fått barn selv. Det er overhodet ikke stygt ment mot folk som velger å ikke få barn, fordi det respekterer jeg, men det å ha kjærlighet for en kjæreste er noe helt annet enn å ha kjærlighet for sitt eget barn. Jeg unner absolutt alle (som ønsker det) å få kjenne på den følelsen. 


    Mamma: "Say cheeese!"  Adelen: "You wish!"

    Vi sto opp i 9-tiden i dag og da gikk vi oss en liten tur ned til kaien her i Sandeid. Sondre grep muligheten til å ta årets første bad, noe jeg takket fint nei til. Planen videre i dag er at vi skal til Ølen og grille hos moren til Sondre. I så nydelig vær som det er her i dag så finnes det ikke noe bedre enn å lage en god salat, fyre opp grillen og nyte god mat i solskinnet! Senere i kveld bærer turen hjem til Haugesund igjen, siden det er skole og jobb i morgen. 


    "Javel, okei, et smil da!" 

    - Har du barn?
    - Hva er dine planer for dagen?



     

     

    24

    Flere barn?

    Heisann alle sammen! 

    Tusen takk for all positiv respons på innlegget mitt i går om at jeg hadde sluttet å amme! Det betyr utrolig mye å få så mange støttende ord fra alle dere der ute. Det var tøft å bestemme seg for å slutte, og da hjelper det virkelig på med støtte, og ikke kritikk! <3



    Jeg har tidligere fått spørsmålet om jeg vil ha flere barn, og evt. når. Jeg skal ærlig innrømme at jeg gleder med til å bli både tobarns- og trebarnsmor, men ikke ennå. Det blir fremdeles en god del år til nestemann her i huset kommer. Først og fremst vil jeg fullføre videregående, som jeg har litt over to år igjen av. Hvordan tankene mine om flere barn er da vet jeg ikke, men jeg skal iallefall begynne på høyere studier! Jeg har forresten begynt å helle mer og mer mot musikkvitenskap-studiet, som jeg nevnte for dere for en stund siden. Heldigvis har jeg fremdeles en god stund på meg til å bestemme meg :) 

    Grunnen til at jeg kom på å skrive om akkurat dette temaet i dag er at jeg har vært hos legen i dag og satt inn P-stav. De fleste av dere vet sikkert at det er en liten "pinne" som sitter i armen og som sender ut hormoner. Den varer i hele tre år, så jeg trenger ikke å tenke mer på det før i 2017, herlig! Jeg har gått å gruet meg til denne legetimen i mange uker nå, grunnet min store sprøyteskrekk. P-staven må man kjøpe selv på apoteket, og så ta med til legen når man skal sette den inn. Jeg var selvfølgelig så "smart" at jeg åpnet esken og oppdaget den enorme nåla som skulle inn i armen min, haha! Den er faktisk like tykk/stor som denne O'en (Panikkfaktor til tusen!)!! Heldigvis fikk jeg bedøvelse, så det gikk veldig fint å sette den inn :)

    Så det vil ikke bli født en nestemann før tidligst om 4 år, noe jeg synes er veldig betryggende. Jeg valgte å bli tenåringsmor, men det å bli flerbarnsmor som tenåring er nok ikke for meg. Jeg må likevel presisere at jeg har utrolig stor respekt for dem som klarer det! For nå har jeg mer enn nok med min lille prinsesse <3 I praksis er jeg vel faktisk litt flerbarnsmor nå også; "Menn er barn i en voksens kropp" er vel det de sier? Haha :) 


    (Bilde fra dåpen til Adelen 13. april. Hun skulle selvfølgelig sove akkurat da det var tid for bilder!)

    - Har du barn? Evt. hvor mange? 
    - Har du noen erfaringer med P-stav? 




    19

    "Hvorfor ble det slutt mellom deg og Sondre?"

    Heisann dere! 

    Mange av dere lesere har nok fått med dere at det har vært litt trøbbel mellom meg og Sondre den siste tiden - mest sannsynlig gjennom facebook. Jeg beklager at jeg ikke har fortalt dere noe om hva som har foregått før nå, men det er ikke bloggen som har stått høyest på prioriteringslisten min den siste tiden. Jeg har fokusert på å fikse forholdet mitt, og ikke minst sørge for at familien vår holder sammen - og det har jeg heldigvis klart. For JA, jeg og Sondre er sammen nå, og vi har det bra. 

    Det som satte alt dette kaoset i gang, var at et løfte ble brutt. Jeg kommer ikke til å gå nærmere inn på hvilket løfte dette var, men det betydde mye for meg. Det var ikke noe spesielt alvorlig eller viktig løfte dersom man ser det fra utsiden, men for meg betydde det mye. Allerede før jeg ble gravid hadde jeg uttrykt til Sondre hvor mye dette løftet betydde for meg, og jeg hadde også sagt at dersom det ble brutt kom konsekvensene til å bli store. Og slik ble det.. 

    Jeg har den siste tiden fått kjenne på det å være alenemor, ettersom Sondre flyttet ut en liten periode. Jeg fikk meg da virkelig en oppvekker på hvor hardt det er for dem som er alenemødre. Jeg har virkelig stor respekt for dem! Jeg og Adelen klarte oss fint alene, men det var hardt, og det er ikke en måte jeg ønsker å leve livet mitt på. Jeg elsker familielivet sammen med Sondre og Adelen, og skal virkelig gjøre mitt beste for å pleie det! 

    Den perioden Sondre ikke bodde hjemme snakket vi veldig mye sammen for å prøve å ordne opp. Vi inngikk nye kompromisser, som skal være fult mulige for oss begge å holde, slik at familien skal fungere på best mulig måte. Sondre flyttet hjem igjen på lørdag, noe som var en stor lettelse. Nå skal vi begge gjøre vårt beste for å være den gode, lille familien vi ønsker å være :) 



    - Dersom det er noe mer dere lurer på ang dette, legg igjen en kommentar i feltet under! 




    7

    Familiestund er gull i grunn!

    Heisann alle mine kjære lesere! 

    I dag våknet vi opp til skinnende sol gjennom soveromsvinduet, noe jeg absolutt elsker! Det gjør det hundre ganger lettere å rive bort den varme dynen, når man ser det nydelige været som venter på utsiden. Man blir også automatisk i mye bedre humør når været er på topp, det blir i alle fall jeg! Det første jeg utbrøt da Sondre også våknet til liv var; "Nå spiser vi frokost, så drar vi ut og triller tur med Adelen!". Man kan ikke la være å trille tur når det er så nydelig vær. Vi fikk også knipset en hel del bilder. Jeg bruker somregel mange av bildene her på bloggen, men det er også utrolig gøy å ha bilder fra slike koselige dager i senere tid også. 

     























    - Hva gjør du i dag?
    - Er det pent vær der du bor?  


    Dersom du vil at jeg skal skrive ett innlegg i kveld om hva som har skjedd mellom meg og Sondre den siste tiden, trykk "liker" på dette innlegget.

    24

    Forlovet i et år!

    Heisann! 

    I dag er det 20. April 2014, og nøyaktig et år siden Sondre fridde til meg! Etter en tung tid, merker jeg at det var en god oppmuntringen at denne dagen kom nå. Den får meg liksom til å tenke på positive ting, og jeg gleder meg ekstra mye til fremtiden jeg går i møte sammen med Sondre og Adelen. Jeg husker fremdeles dagen da Sondre fridde som om det skulle vært i går, og jeg er nokså sikker på at det kommer til å forbli slik. Det er nok slike dager som forplanter seg i minnet for alltid :) 

    For å feire at vi har vært forlovet i et år, skal jeg og Sondre reise på kjærestetur til Gdansk om to uker! Vi reiser på lørdagen og blir til tirsdag. Adelen skal være en natt hos venninnen min Frida, og to netter hos Gina, søsteren til Sondre. Jeg er utrolig glad for at vi har så mange som stiller opp for oss, og som har mulighet til å passe på Adelen. Jeg gleder meg utrolig mye til vi skal reise og er veldig glad for at jeg får tilbringe litt tid med bare Sondre. Likevel merker jeg at jeg er veldig nervøs for hvordan det kommer til å føles å være borte fra Adelen tre netter. Vi har naturligvis ikke vært borte fra henne så lenge før, men jeg tror det kommer til å gå fint! Jeg vet iallefall at hun kommer til å ha det kjempebra hos de hun skal være hos :) 



    Jeg har hørt utrolig mye bra om byen Gdansk (Polen). Vi skal ta direktefly fra Haugesund, så vi kommer frem tidlig på lørdags kveld. Før vi reiser skal vi lage en nøye plan på hvilke steder vi har lyst å besøke, og hva vi skal gjøre på. Jeg er utrolig spent på denne byen, og dersom vi liker den er det absolutt ikke umulig at vi drar tilbake! Flybiletter fra Haugesund til Gdansk er utrolig billig, så vi kunne unne oss denne turen sammen! :) 

    - Har du vært i Gdansk?
    - Er du forlovet? I såfall, hvor lenge?



     

    10

    Fem mødre og en far!

    Heisann og hoppsann! 

    Stikker innom for å skrive en liten rapport fra barseltreffet vi var på i dag. Jeg har det egentlig nokså travelt, for jeg har mye som (forhåpentligvis) skal gjøres i dag, samtidig som jeg er alene med Adelen. Dersom hun plutselig bestemmer seg for å være litt vrang kan jeg love deg at det ikke er så mye som blir gjort. Akkurat nå har hun nettopp fått mat og ligger på dynen sin her i sofaen, ved siden av meg. Det virker som hun er relativt fornøyd, så jeg satser på at jeg om kort tid har en sovende prinsesse slik at jeg får gjort noe! 



    Men over til barseltreffet; Ettersom Sondre hadde truffet alle mødrene fra før av og ikke jeg, så var det veldig greit at han ble med meg. Jeg hater ikke mennesker, men jeg må innrømme at jeg hater prosessen med å bli kjent med nye mennesker - spesielt i begynnelsen. Da er det alltid godt å ha noen man kan få litt trygghet fra. I dag så var det fire andre mødre utenom meg og Sondre. De var veldig hyggelige, men jeg må innrømme at jeg følte meg veldig ung der jeg satt. Det er jeg jo også, men man føler seg ekstra ung når man sitter sammen med kvinner i 20- og 30-årene, med langt mer livserfaring enn meg og noen til og med med flere barn. Uansett; det var veldig koselig og vi satt ute i solskinnet hele tiden. Praten gikk naturligvis for det meste i babysnakk, noe som ofte kan være veldig lærerikt. Det er alltid nyttig å høre andres erfaringer og ikke minst tips.



    Vi har planlagt at vi skal møtes igjen neste uke, samme sted. Jeg kommer nok ikke til å ha anledning til å være med hver gang pga skolen, men neste uke planla vi det slik at jeg også skulle ha anledning til å komme! Men som sagt, nå må jeg komme meg i gang med alt jeg skal gjøre. Ha en fin dag alle sammen! 

    - Gikk/går du på barseltreff med babyen din? 
    - Har du mange daglige gjøremål?



     

    6

    Mamma med langt hår!

    MINNER OM LINKERUNDEN SOM PÅGÅR PÅ BLOGGEN!! ----> KLIKK HER!!

    Heisann og god tirsdag! 

    Nå skal jeg snart en tur på skolen for å øve på prosjektet vårt. Vi skal jo allerede vise et utkast til lærerene våre i morgen, så vi har mye øving å få unnagjort i dag. Senere i dag skal jeg og Adelen være hjemme alene siden Sondre først skal en tur til Sandeid, så på fotballtrening. Adelen begynner virkelig å smile mye nå og følger mye mer med, noe som gjør det enda kjekkere å leke og tulle med henne. Selv om babyer er søte uansett hva, er det ekstra kjekt når man får litt respons fra dem :) 

    Over til overskriften; Nå den siste tiden har Adelen blitt mer og mer glad i å grabbe tak i ting, der i blandt håret mitt. Hestehale har liksom blitt en fast del av hverdagslooken for å unngå konstant riving i håret. Jeg vil tro mange småbarnsmødre (og fedre for den saks skyld) kjenner seg igjen i dette. Hår som henger nedover skuldrene til mamma eller pappa er jo så utrolig morsomt og kjekt å gripe tak i - og viktigst av alt: Ikke sleppe! Jeg vurderte lenge å bare klippe håret kort, men sist jeg gjorde det angret jeg så mye i etterkant at jeg tørr ikke! Nå som jeg har spart så lenge skal jeg iallefall nyte å ha så langt hår en stund - selv om det somregel er i hestehale. :) 

    - Pleier barnet/barna dine rive deg i håret? 


    18

    Pappa på barseltreff!

    Heisann alle sammen! 

    I dag har jeg vært ganske lenge på skolen, ettersom vi jobber med et prosjekt i faget MDD (musikk, dans og drama). Det er veldig tidkrevende og vi skal ha den første visningen (utkast) allerede på onsdag. Jeg hadde også fått time til barselgruppe i dag, men kunne dessverre ikke ta meg fri fra skolen. Sondre derimot hadde fri, så derfor dro han! :) Jeg synes det er utrolig kjekt at han stiller opp på slike ting, og ikke er avhengig av at jeg er med. De andre mødrene på barseltreffet var visst også nokså imponert over han! Neste mandag er neste treff for gruppen, og da skal gå selv. Jeg er veldig spent på å se hvordan jeg går overens med de andre ettersom jeg er å ung, men ettersom vi alle er der av samme grunn går det nok veldig fint! :) 

    Etter barselgruppen kom Sondre på skolen og leverte Adelen til meg ettersom han hadde noen ærend. Hun var med meg i noen timer på skolen før vi tok bussen hjem. Siden vi i dag har hatt så nydelig vær her i Haugesund ringte jeg Sondre da jeg hadde gått av bussen og sa at han skulle komme ut. Vi gikk en tur på lekeplassen rett bortfor leiligheten vår og bare nøt det flotte været! Sondre knipset også noen bilder av meg og Adelen i vognen. 









    - Hva har du gjort i dag? 




    29

    Tid for bryllup?

    Heisann! 

    Nå nærmer det seg virkelig at jeg og Sondre har vært forlovet i et år. Den magiske dagen da han gikk ned på kne var 20. april 2013. Jeg synes fortsatt det er helt utrolig hvor fort tiden går, for det føles virkelig ikke som et år siden! Nå som det nærmer seg dette "jubileumet" må jeg innrømme at tanken på bryllup streifer meg oftere og oftere. Nå må jeg jo naturligvis bli 18 år før noe bryllup i det hele tatt er aktuelt, men jeg håper virkelig ikke at det ikke blir altfor mange år til. 

    Det er sikkert mange som tenker at det er dumt å gifte seg når man er så unge og ikke har vært sammen så lenge, ettersom det (i utgangspunktet) er en livslang forpliktelse til hverandre. Jeg derimot synes ikke det er for tidlig i det hele tatt, enkelt og greit pga at vi allerede tok avgjøreslen om å være knyttet til hverandre for resten av livet da vi valgte å få Adelen. Dersom jeg ikke hadde vært sikker på at det er Sondre jeg vil tilbringe resten av livet mitt med hadde jeg aldri valgt å bli gravid. 

    Vel, selv om bryllup sannsynligvis fortsatt er en stund unna er det jo lov å drømme seg litt bort, og det gjør jeg virkelig også! Derfor slenger jeg med litt bryllupsinspirasjon :) Dersom det høres spennende ut tenkte jeg kanskje å skrive litt flere innlegg fremover med litt inspirasjon til bryllup og slik jeg vil at bryllupet mitt skal være. Legg gjerne igjen en kommentar om du er positiv til det! :) 

    - Er du forlovet/gift? 


    22

    Når man glemmer seg selv..

    Heisann dere! 

    Selv om jeg har delt mye disse månedene mens jeg har hatt bloggen min, har jeg ikke skrevet så mange personlige innlegg. I hovedsak er det fordi jeg ikke har følt at jeg har hatt så veldig mye personlig å dele, men også fordi det kan være veldig skremmende å skulle dele sine dypeste tanker. Når det er sagt er det heller ikke alt personlig som passer seg å dele på nettet heller. Nå derimot har jeg faktisk noe jeg ønsker å dele med dere, og kanskje høre om det er noen som har opplevd det samme. 


    Jeg har nå vært mamma i nøyaktig fire uker og en dag, og det har vært fantastisk. Jeg elsker mammatilværeslen, og jeg elsker datteren min. Adelen har vært en eksemplarisk baby, men det er selfølgelig likevel en krevende og tidoppslukende oppgave å være mamma (og pappa). I forkant var jeg veldig forberedt på at selvpleie i form av sminke, fine klær osv. kom til å bli lagt på hyllen en god stund etter fødselen, spesielt med tanke på at jeg aldri har vært over gjennomsnittet opptatt av å pynte meg så mye. Jeg skal være den første til å innrømme at slik ble det også - det har dere kanskje sett på mange av bildene her på bloggen, haha! 

    Den delen av mammatilværelsen jeg ikke var fullt så forberedt på var den psykiske forandringen. Jeg visste jo at det kom til å bli en helomvending i dagliglivet, men at jeg skulle bli så oppslukt i mammarollen som jeg har blitt kom litt uventet. 



    Jeg går som mange vet på musikklinjen på Skeisvang VGS. Musikk har lenge vært min store lidenskap og noe jeg elsker å drive med. De siste ukene etter at Adelen kom til verden har musikken blitt fullstendig satt til side. Det er ikke bare det at tiden ikke har strukket til, men det føles ikke lenger som noen lidenskap. Den nye lidenskapen min er jo Adelen! Jeg synes likevel det er skikkelig trist. Jeg gleder meg ikke lenger til å gå på skolen slik jeg gjorde før. Jeg både håper og tror at dette er forbipasserende, og at det blir bedre etter jeg er kommer ut av denne første "mammarusen", men det er kjipt mens det pågår. 

    Når plutselig den tingen som har betydd mest i livet mitt (foruten om Sondre og familien min) plutselig ikke betyr så mye lenger, føler jeg meg liksom ikke helt som meg selv lenger. Jeg glemmer rett og slett litt ut hvem jeg egentlig er. Camilla slik jeg kjenner henne, er ikke lenger den samme. Hun har blitt mamma. 

    Det å bli mor er uten tvil en helomvending, og det har de siste ukene vist veldig godt. Jeg elsker å være mamma, men jeg må innrømme at jeg håper noe av gamle Camilla kommer tilbake etter hver også :) Forhåpentligvis kan både Adelen og musikken være lidenskapene mine! 

    - Opplevde du å "glemme" deg selv litt når du fikk barn? 






    18

    Far- og datterstund

    My beautiful family is the reason I'm alive










    3

    Stay-away weekend!

    Heisann alle sammen!

    Nå er jeg og Adelen i Sandeid hos pappa, mens Sondre er ute med noen kollegaer. Vi skal være her hele helgen på overnattingsbesøk. Jeg synes at det er veldig greit å bli en stund når vi først reiser bort.

    Adelen har hatt veldig vondt i magen i kveld, men jeg håper virkelig at det blir bedre utover kvelden. Har ikke lyst til å holde hele huset våken i natt! Heldigvis kommer Sondre senere i kveld, og hun roer seg som oftest med han. Det virker nesten som han har magiske pappahender, for selv om jeg gjør akkurat de samme tingene som han er det bare pappa som er bra nok. Eventuelt har hun kanskje en tidlig "jeg hater mamma periode", haha!

    Hva er dine planer for kvelden/helgen?

    Camilla

    11

    På dager som disse...

    ... er jeg utrolig glad for at jeg ikke er alenemor!

    Da jeg våknet i dag tidlig var jeg utrolig trøtt og utslitt. Jeg sov dårlig hele natten til tross for at Sondre tok Adelen. Den dårlige formen fikk sin forklaring et par timer senere da hodepinen slo til for fullt, og feberen kom lurende. Nå ligger jeg på sofaen i "redet mitt" og veksler mellom frostanfall og heteslag! Skolen var derfor naturligvis uaktuelt i dag.

    Det er dager som disse jeg er glad for at Sondre er hjemme. Det å skulle ta vare på en liten baby når man er syk er absolutt ikke noe som høres så veldig fristende ut! Jeg har mer enn nok med å bare være syk, hehe! Akkurat nå er faktisk Sondre og Adelen ute å triller tur i det fine været. Jeg fikk nettopp en telefon fra Sondre om at han hadde klart å gå seg vill! Han er ikke så veldig kjent i det nye nabolaget vårt han heller, haha :) 



    Nå skal jeg spise litt mer paracet og håpe på at formen blir bedre! Ha en fin tirsdag alle sammen! :) 

    - Hva skal du gjøre i dag? :) 



    #mammablogg #mamma #mamma #trilletur #syk #Adelen #Sondre #Camilla #camillall #camillallblogg

    15

    Min familie - 1 voksen og 2 barn

    Heisann! 

    De siste dagene har jeg og Sondre sett på sommerferier og drømt oss litt bort. Vi har veldig lyst å reise på en liten ferie i sommer, men er ikke helt sikre på hvor ennå. Vi vil gjerne reise til et sted med sol og varme, men samtidig ikke for varmt med tanke på Adelen. I tillegg har vi ikke lyst å reise til et sted som kun er sol og bading, men et sted som både har sol og varme, byliv og ulike attraksjoner. I tillegg må det ikke være så langt å reise. Vi vurderer Lisboa, men er veldig åpne for tips! Så viss du vet om noen steder som oppfyller kravene våre, legg gjerne igjen en kommentar! :) 



    Det som har vært litt morsomt nå disse dagene når vi har sett på ferier er at når man skal taste inn antall reisende har vi måttet skrive 1 voksen og 2 barn. Naturligvis er Adelen barn, men jeg blir også de fleste steder regnet som barn siden jeg er under 18 år. I følge FNs barnekonvensjon så er man barn helt til man fyller 18 år, men jeg må innrømme at jeg ikke helt føler meg som et barn når jeg sitter med babyen min i armene. Jeg vil nok ikke riktig klassifisere meg selv som voksen ennå, for det er jeg ikke, men et sted mellom ungdom og voksen er nok der jeg føler jeg hører hjemme. Jeg er nettopp blitt mamma, og da må man naturligvis bli raskt voksen, men jeg synes likevel ikke man trenger å gi helt slipp på det å være ungdom fordet. Jeg tror det er viktig både for meg og Sondre at vi ikke glemmer at vi er unge selv om vi er foreldre.

    Jeg måtte le litt når jeg satt der og tastet inn 1 voksen og 2 barn. "Pappa på tur med barna sine; mamma og Adelen! Haha" Det høres ufattelig dumt ut, eller hva? Vel, la oss se det fra den positive siden; kanskje jeg får billigere pris når jeg går som barn? Da klager iallefall ikke jeg :-) 

    - Har du vært på reise med baby? Hvordan gikk det?


    #blogg #mammablogg #mamma #foreldre #reise #barn #baby #ferie #pappa 

    14

    Du vet du er forelder når...

    ... du inngår veddemål, med bleieskift som innsats. 

    Det var det som var tilfellet i dag når jeg og Sondre skulle tippe på hva vi får til middag i dag. Jeg synes det var litt morsomt at der var bleieskift som endte opp med å være det vi veddet om. Taperen måtte ta de 5 neste bleieskiftene. Resultatet av veddemålet ble faktisk at ingen hadde rett, så bleieskiftene fortsetter å være likt fordelt :) 



    Adelen var litt urolig i natt (heldigvis Sondre sin natt!), så når hun ble overlevert til meg i dag tidlig var hun veldig trøtt og sov helt til klokka 12! Jeg er iallefall veldig uthvilt og klar for en muligens urolig natt til. Det er også en stor fordel at jeg er uthvilt siden jeg planlegger å begynne på skolen igjen i morgen. Nå den siste uken har det jo vært vinterferie, så jeg har ikke fått noe fravær. Jeg føler meg veldig fin i formen, og derfor også klar for å begynne på skolen igjen. Som mange av dere vet, skal jeg kun ta musikktimene mine, som utgjør 12 skoletimer i uka. I morgen varer derfor skoledagen min kun fra 12.50-15.05. 


    MINNER OM KONKURRANSEN SOM PÅGÅR PÅ BLOGGEN
    - Vinn rabattkort på ulike butikker! KLIKK HER!

    4

    Alenetid for mamma og pappa!

    Hei alle sammen! 

    Nå har vi nettopp vært ute på trilletur med Adelen i det nydelige været her i Stavanger. Det er helt utrolig hvor godt hun sover når vi er ute å triller - hun våkner ikke av noe som helst. Vi gikk en tur til butikken her i Tananger for å handle et par ting for mamma, i tillegg til at vi var en tur på blomsterbutikken for å kjøpe en bukett for bestemor. 

    I går kveld var jeg og Sondre en tur på kino mens mamma passet Adelen. Mamma ville så veldig gjerne være barnevakt en kveld så hun nærmest kommanderte oss ut av huset! Jeg synes selv det var litt tidlig å dra fra Adelen, men ettersom hun får flaske var det ingenting som tilsa at hun ikke hadde det like bra med mormoren sin. Jeg vil tro det er rart å være borte fra babyen sin for første gang uansett hvor gammel den er! Uansett så var vi bare borte et par timer. 

    Vi så en film som het The Monuments Men. Jeg visste ikke så mye om filmen før vi så den, men jeg ble utrolig positivt overrasket! Den handlet om en liten gruppe menn som under andre verdenskrig fikk som oppgave å finne og levere tilbake all kunsten som Hitler hadde stjålet. De møtte mye motstand og mange satt spørsmål ved om kunst var verdt menneskeliv. I filmen møtte vi kjente skuelspillere som George Clooney og Matt Damon. I utgangspunktet høres nok ikke historien så veldig spennende ut, men de hadde virkelig lykkes i å gjøre den spennende. Filmen var også veldig trist, så jeg var veldig glad for at jeg ikke hadde sminket meg - tårene trillet som bare det på slutten! Det som gjorde den ekstra rørende var at den var basert på en ekte historie. 

    - Har du sett denne filmen?

    #mammablogg #mamma #alenetid #kino #trilletur #blogg #monumentsmen 

    Les mer i arkivet » August 2014 » Juli 2014 » Juni 2014
    Camilla Larsen - 17 år og planlagt gravid

    Velkommen til bloggen min!

    Mitt navn er Camilla Larsen, og jeg er en jente på 17 år. Jeg bor i Haugesund sammen med min forlovede, Sondre, og datteren vår, Adelen som ble født 18/02/14. Jeg går på musikklinja på Skeisvang VGS.

    På bloggen min skriver jeg om livet som mamma, men også andre sider av livet mitt. Trening og kosthold er en stor og viktig del av livet mitt, og jeg har til nå gått ned over 30 kg siden jeg ble mamma. Interiør, oppskrifter og personlige innlegg er også å finne på bloggen min.

    Kontakt/sponsing:
    camillallblogg@hotmail.com

    Bloggist.no - Toppliste for bloggere

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Lenker

    Bloggdesign

    Bloggdesign fra RRH Webdesign
    hits