• Camilla Larsen

    10

    Fødselshistorien! - DEL 2

    • Publisert 08.03.2014 klokka 16:15
    • Kategori: Fødselen

    "DA ADELEN KOM TIL VERDEN"
    - Aktiv fødsel -

    Etter at jeg hadde blitt undersøkt ble jeg innlagt på sykehuset. Jeg ble koblet opp på en slags maskin som talte riene mine og målte intensiteten på dem. Maskinen måtte stå på i 20 minutter, før jeg fikk tildelt en fødestue. Sondre ringte da til moren min som skulle være med på fødselen. Ettersom hun bor i Stavanger kjørte hun avgårde med en gang for å være sikker på at hun skulle nå frem før noe skjedde.

    I forkant av fødselen hadde jeg og Sondre avtalt et "passord" som jeg måtte si dersom jeg ønsket å ta epidural. Det var fordi jeg fryktet at jeg skulle si at jeg ville ha det, uten at jeg egentlig mente det. Derfor var passordet vår en slags sikkerhet for at jeg virkelig ville ha epiduralen. Det viste seg at passordet var nokså unødvendig for jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle ha epidural allerede før vi kom til sykehuset andre gangen. Smertestillende var alt jeg klarte å snakke om når jeg lå der med sterke rier. Etter å ha snakket med jordmoren som undersøkte meg ang. smertelindring kom vi egentlig frem til at jeg skulle få en morfinsprøyte, fordi det var for tidlig å sette epiduralen. Før jeg skulle få sprøyten ble jeg undersøkt igjen, og da kom jordmoren frem til at hun heller skulle høre om jeg kunne få en tidlig epidural siden fødselen nå var godt i gang. Det var også bedre med tanke på babyen, slik at hun ikke skulle få dobbel dose med sterke smertestillende midler. Forespørselen om tidlig epidural ble godkjent, så da var det bare å vente på anestesilegen som skulle sette den. 

    Legen som skulle sette epiduralen var opptatt akkuratt da, men skulle komme så fort hun kunne. Dessverre for meg var så fort hun kunne absolutt ikke fort! Jeg satt i nesten to timer med vonde rier før legen endelig kom. I denne perioden hadde jeg hyppige og veldig kraftige rier, og pga sovemedisinen jeg hadde tatt da jeg var hjemme duppet jeg nesten av mellom hver ri. Jeg hadde aldri trodd at jeg noen gang kom til å grine og be om morfin, men i løpet at de to lange timene jeg måtte vente på epiduralen skjedde det opp til flere ganger! Jeg blir nesten litt flau når jeg tenker over det, haha! 

    Da legen endelig kom var klokken blitt 02.00 om natten. Før fødselen var jeg veldig redd for at det skulle gjøre vondt å sette epidural, men ettersom riene mine da var så vonde tenkte jeg ikke over det i det hele tatt. Legen hadde litt problemer med å få epiduralen på plass, men når den endelig var satt gikk det ikke lang tid før jeg merket at smertene avtok. Det går ikke ann å beskrive hvor fantastisk det var når jeg ikke lenger hadde vondt! Kort tid etter at epiduralen var satt kom moren min, og vi fant ut at det var trygt å sende Sondre hjem for å sove et par timer. Det var trossalt det jeg også skulle gjøre. Jeg var helt utkjørt etter to søvnløse netter, så jeg sovnet på et blunk. Da sov jeg cirka fra 03.00 til 05.45, da jeg ble vekket av jordmor.

    Jordmoren min undersøkte meg, og da hadde jeg 4 cm åpning - altså jeg var i aktiv fødsel. Etter dette fikk jeg ikke sove så mye mer ettersom epiduralen gikk over til å nesten bare fungere på venste siden. Det resulterte i at jeg hadde rier på høyre siden av kroppen, mens hele den venstre foten min var helt bedøvd, så jeg trengte hjelp til å gå. Tiden gikk, og det var ikke mye annet å gjøre enn å vente. l 09.07 ble jeg på nytt undersøkt og da hadde jeg hele 9 cm åpning! Jeg var overlykkelig over at det hadde utviklet seg så raskt, og vi fant ut at nå var det på tide å ringe Sondre å få han til å komme tilbake til sykehuset.

    Igjen var det bare venting. Jordmoren min hadde med seg en medisinstudent som var med under hele fødselen. Han var veldig hyggelig og pratsom, så det hjalp til å få tiden til å gå. Det var også veldig rolig på fødeavdelingen den morgenen så jordmoren var inne med meg hele tiden. Kl 11.44 ble jeg på nytt undersøkt og da hadde jeg full åpning, altså 10 cm. Likevel hadde ikke hodet komt helt ned i bekkenet, så det var ikke på tide å presse ennå. Jeg begynte etter hvert å kjenne et veldig kraftig nedpress i bekkenet, men ingen trang til å presse. På dette tidspunktet hadde jeg ikke vondt, så jeg brukte tiden på å spise og drikke, og virkelig lade opp til selve pressingen! 



    Kl. 13.15 gikk plutselig vannet mitt. Det var litt misfarget, derfor måtte babyen overvåkes litt nærmere. De festet derfor en elektrode på hodet hennes slik at de konstant fulgte med på hjertelyden hennes. Riene som gav det ekstreme nedpresset begynte også å bli svært smertefulle og jeg begynte virkelig å kjenne på at jeg var klar til å få fødselen overstått! Kl 14.27 var tiden endelig kommet for å begynne å presse. Jeg fikk beskjed om at hver gang jeg hadde en rie, skulle jeg presse. Det eneste problemet var at pga. epiduralen og smertene jeg hadde i underlivet klarte jeg ikke å kjenne når jeg hadde rier og ikke. Jeg hadde heller ikke noen særlig pressetrang, så jeg måtte rett og slett presse på viljen. Og siden jeg ikke kjente riene, presset jeg omtrent hele tiden! 

    Tiden jeg presset føltes som en evighet da jeg lå der. Det føltes som om jeg ikke hadde noen fremgang i det hele tatt. Jeg ble skikkelig sur på jordmoren fordi hun ikke kunne fortelle meg nøyaktig hvor lang tid det var igjen! Det var selfølgelig umulig for henne å vite, men jeg var så utrolig sliten og lei av smerter at jeg bare sa alt som falt meg inn. Jeg fortsatte å presse, og plutselig kjente jeg at det enorme presset nesten forsvant. I det neste øyeblikket hørte jeg jordmoren utbryte: "Hodet er ute!" Jeg ble nokså overrasket og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. "Skal jeg presse mer?", spurte jeg nokså forfjamset. Før jeg i det hele tatt fikk svar på spørsmålet mitt, var lille Adelen ute etter bare 12 minutter med pressing! Fersk barnegråt fylte rommet, og jeg følte en glede og lettelse som ikke kan beskrives! Hun ble tørket av, og deretter lagt opp på brystet mitt. Jeg så opp på Sondre og smilte; Endelig var vi blitt foreldre! 

    Adelen, 4210 gram, 50 cm lang, 38 cm rundt hodet


    #mammablogg #fødsel #fødselshistorie #blogg #mamma #pappa #foreldre #glede #lykke


    22

    Fødselshistorien! - DEL 1

    • Publisert 07.03.2014 klokka 16:24
    • Kategori: Fødselen

    "DA ADELEN KOM TIL VERDEN"
    - Tiden før aktiv fødsel - 

    I flere uker før selve fødselen hadde jeg falske rier. Hver gang jeg hadde slike episoder satt jeg å håpet på at fødselen skulle være i gang. Det er ikke ofte man ønsker seg smerter, men når man venter på at en fødsel skal starte er smerter kjempe posistivt! Til slutt hadde jeg hatt slike episoder så mange ganger at jeg ikke lenger turte å håpe på at det var fødsel på ferde, men det var da det hele faktisk begynte! 

    Rundt kl 19 på lørdag 15. februar (5 dager over termin) begynte jeg å få smerter i magen og ryggen som kunne minne om sterke menssmerter. Som sagt så hadde jeg hatt mye av disse tidligere, så jeg tenkte at det var vel bare kroppen min som ville lure meg igjen. Smertene fortsatte utover kvelden, og når vi skulle legge oss begynte jeg å mistenke at det kanskje var fødselen som var startet. Smertene var likevel ikke så sterke (iallefall ikke sammenlignet med ordentlige rier) at jeg synes det var noe behov for å ringe sykehuset. Jeg hadde samme dag vært på fødselsforberedende kurs og der hadde jeg fått beskjed om at det ikke var nødvendig å komme på sykehuset før man hadde tre rier på 10 minutter. Jeg hadde bare sammentrekninger hvert 7 minutt. 

    Det ble likevel en tung natt. Selv om smertene var til å overleve, er det veldig vanskelig å sovne når man har slike smerter! Mesteparten av natten ble tilbragt våken, og dagen etter var jeg helt utkjørt. Smertene derimot hadde ikke planer om å gi meg litt søvn - de bare fortsatte. Problemet var bare at selv om de ble vondere og vondere, kom de ikke hyppigere en hvert 6-7 minutt. Jeg endte derfor opp med enda en søvnløs natt.

    Mandagen kom og, men lite hadde forandret seg. Jeg prøvde omtrent alle kjerringrådene jeg kunne finne for å sette fart på fødselen, men ingenting fungerte. Smertene ble sterkere og sterkere, men kom fremdeles ikke hyppigere. Da kvelden kom var jeg så utkjørt etter to søvnløse døgn, at tanken på enda en slik natt var uaktuell. Sondre ringte da inn til fødeavdelingen på sykehuset og forklarte situasjonen. Han hadde snakket med dem en gang tidligere også for å få tips til smertelindring, men smertene var blitt så sterke at ingenting hjalp. Vi fikk heldigvis beskjed om å komme inn på sykehuset for en sjekk. 

    På sykehuset ble jeg undersøkt av en jordmor som til min store skuffelse fant ut at jeg kun hadde 1-2 cm åpning. Det var et virkelig umotiverende resultat etter to døgn med sterke smerter. Samtidig som jeg ble undersøkt ble jeg også strippet (de tøyer og drar litt i noen hinner for å sette fart på sakene). Jeg var likevel i et såpass tidlig stadie av fødselen at det ikke var noe poeng i å bli lagt inn på sykehuset ennå. I stedet fikk jeg en sovepille med meg hjem slik at jeg kunne få sovet litt og lade opp til den kommende fødselen. 

    Allerede da vi var kommet hjem fra sykehuset begynte sammentrekningene å bli vondere og kom hyppigere. Strippingen hadde med andre ord fungert veldig bra. Jeg tok likevel sovepillen, samt paracet og prøvde å sove. Jeg fant fort ut at det var umulig, da jeg for hver ri lå i sengen og skrek av smerte. Stakkar Sondre ble nokså satt ut, men fant fort ut at det eneste å gjøre var å ringe tilbake til sykehuset. Mens han snakket i telefonen fikk jeg også en ri, og jeg skrek av full hals. Sondre fortalte meg i ettertid at jeg hadde overbevist jordmoren om at jeg trengte å komme tilbake på sykehuset, haha! 

    Vi reiste tilbake på sykehuset, og jeg ble undersøkt på ny. Da hadde jeg allerede fått 3 cm åpning, og endelig fikk jeg beskjeden jeg hadde ventet i 9 måneder på å få høre;

    "Nå er fødselen i gang!"

    Fortsettelse følger..



    #fødsel #fødselshistorie #graviditet #gravid #mamma #mammablogg #pappa #ventetid #smerter

    10

    Mine tanker om fødselen!

    • Publisert 21.12.2013 klokka 18:08
    • Kategori: Fødselen

    Hei!

    Jeg har fått mange spørsmål om hva forventningene mine til føldselen er, om jeg er redd, nervøs, gruer meg eller gleder meg. Derfor tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om det i dette innlegget. 

    Gjennom hele svangerskapet har jeg egentlig hatt et veldig avslappet forhold til fødselen. Det har liksom hele tiden vært så langt borte i tid. Nå som terminen begynner å nærme seg kjenner jeg naturligvis mer og mer på at jeg må begynne å forberede meg. Fremdeles er jeg ikke veldig redd for fødselen, men er veldig nysgjerrig på hvordan jeg kommer til å takle smertene. Jeg lurer egentlig på veldig mange ting; hvordan føles smertene, hvor lenge kommer det til å vare, hvordan kommer fødselen min til å begynne, osv. De fleste tingene er jo ting jeg bare må vente til fødselen med å faktisk få svar på.

    Jeg har hele tiden vært veldig bestemt på at jeg vil ha både Sondre og mamma der under fødselen. Jeg er veldig forberedt på at jeg kommer til å være en skikkelig kjerring under fødselen og dersom de er to som opplever det blir det kanskje ikke så gale. Skulle Sondre vært der alene med meg hadde han nok aldri tørt å snakke med meg igjen, haha! Vi fikk også nylig bekreftet at dersom Sondre er på jobb når fødselen begynner får han lov å gå med en gang, noe som er veldig beroligende. Tror jeg hadde taklet fødselen veldig dårlig dersom jeg måtte ha vært alene. 

    Jeg og Sondre har sett litt på programmet som heter Fødeavdelingen på TV og han har utifra det funnet ut at han under hele fødselen kommer til å være plassert oppe ved hodet mitt, haha! Det å filme fødselen er nok heller ikke så veldig aktuelt har vi funnet ut. 

    Når de kommer til type fødsel håper jeg virkelig at jeg får føde på mest mulig naturlig måte. Kvinnekroppen er jo skapt for å takle en naturlig fødsel, og da vil jeg tro det er det absolutt beste også. Mange ser nok på keisersnitt som en enkel ting, men jeg håper virkelig at jeg slipper det. Det er jo faktisk talt en operasjon der ting kan gå galt og det kan oppstå komplikasjoner i ettertid. 

    Smertelindring er jo også en ting man må vurdere før en fødsel. Selv har jeg ikke noen bestemt mening på hva jeg vil eller ikke vil. Jeg vil ikke bestemme meg på forhånd om jeg vil eller ikke vil ha epidural, enkelt og greit fordi jeg ikke aner hvor vondt det er og om hvordan jeg takler smertene. Jeg kommer til å se hvordan det går når fødselen har startet. Dersom det blir for vanskelig å takle så velger jeg nok epidural, men jeg håper såklart jeg klarer meg uten. Det finnes jo også andre typer smertelindring slik som lystgass og akupunktur. Også på disse punktene har jeg ikke lagt meg en spesiell mening, men velger å se hvordan det går. 

    Jeg er egentlig veldig glad for at det er nokså strenge begrensninger på hvem som får komme på sykehuset å besøke oss etter fødselen. Det er ikke det at jeg ikke vil at alle skal få møte prinsessen vår når hun kommer, men jeg tror det er viktig at vi får bli litt kjent med henne først uten det store stressmomentet med mange på besøk. Jeg kommer nok til å være veldig overbeskyttende i begynnelsen og da er det nok greit at det bare er foreldrene våre som får komme på sykehuset på besøk. Når vi er komt hjem kan vi ha litt besøk om gangen og da blir det ikke så stressende. 

    - Dersom du har noen flere spørsmål om fødselen, legg igjen en kommentar i feltet under! 

     

    Les mer i arkivet » Juli 2014 » Juni 2014 » Mai 2014
    Camilla Larsen - 17 år og planlagt gravid

    Velkommen til bloggen min!

    Mitt navn er Camilla Larsen, og jeg er en jente på 17 år. Jeg bor i Haugesund sammen med min forlovede, Sondre, og datteren vår, Adelen som ble født 18/02/14. Jeg går på musikklinja på Skeisvang VGS.

    På bloggen min skriver jeg om livet som mamma, men også andre sider av livet mitt. Trening og kosthold er en stor og viktig del av livet mitt, og jeg har til nå gått ned over 30 kg siden jeg ble mamma. Interiør, oppskrifter og personlige innlegg er også å finne på bloggen min.

    Kontakt/sponsing:
    camillallblogg@hotmail.com

    Bloggist.no - Toppliste for bloggere

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Lenker

    Bloggdesign

    Bloggdesign fra RRH Webdesign
    hits