• Camilla Larsen

    10

    Fdselshistorien! - DEL 2

    • Publisert 08.03.2014 klokka 16:15
    • Kategori: Fdselen

    "DA ADELEN KOM TIL VERDEN"
    - Aktiv fdsel -

    Etter at jeg hadde blitt underskt ble jeg innlagt p sykehuset. Jeg ble koblet opp p en slags maskin som talte riene mine og mlte intensiteten p dem. Maskinen mtte st p i 20 minutter, fr jeg fikk tildelt en fdestue. Sondre ringte da til moren min som skulle vre med p fdselen. Ettersom hun bor i Stavanger kjrte hun avgrde med en gang for vre sikker p at hun skulle n frem fr noe skjedde.

    I forkant av fdselen hadde jeg og Sondre avtalt et "passord" som jeg mtte si dersom jeg nsket ta epidural. Det var fordi jeg fryktet at jeg skulle si at jeg ville ha det, uten at jeg egentlig mente det. Derfor var passordet vr en slags sikkerhet for at jeg virkelig ville ha epiduralen. Det viste seg at passordet var noks undvendig for jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle ha epidural allerede fr vi kom til sykehuset andre gangen. Smertestillende var alt jeg klarte snakke om nr jeg l der med sterke rier. Etter ha snakket med jordmoren som underskte meg ang. smertelindring kom vi egentlig frem til at jeg skulle f en morfinspryte, fordi det var for tidlig sette epiduralen. Fr jeg skulle f spryten ble jeg underskt igjen, og da kom jordmoren frem til at hun heller skulle hre om jeg kunne f en tidlig epidural siden fdselen n var godt i gang. Det var ogs bedre med tanke p babyen, slik at hun ikke skulle f dobbel dose med sterke smertestillende midler. Foresprselen om tidlig epidural ble godkjent, s da var det bare vente p anestesilegen som skulle sette den.

    Legen som skulle sette epiduralen var opptatt akkuratt da, men skulle komme s fort hun kunne. Dessverre for meg var s fort hun kunne absolutt ikke fort! Jeg satt i nesten to timer med vonde rier fr legen endelig kom. I denne perioden hadde jeg hyppige og veldig kraftige rier, og pga sovemedisinen jeg hadde tatt da jeg var hjemme duppet jeg nesten av mellom hver ri. Jeg hadde aldri trodd at jeg noen gang kom til grine og be om morfin, men i lpet at de to lange timene jeg mtte vente p epiduralen skjedde det opp til flere ganger! Jeg blir nesten litt flau nr jeg tenker over det, haha!

    Da legen endelig kom var klokken blitt 02.00 om natten. Fr fdselen var jeg veldig redd for at det skulle gjre vondt sette epidural, men ettersom riene mine da var s vonde tenkte jeg ikke over det i det hele tatt. Legen hadde litt problemer med f epiduralen p plass, men nr den endelig var satt gikk det ikke lang tid fr jeg merket at smertene avtok. Det gr ikke ann beskrive hvor fantastisk det var nr jeg ikke lenger hadde vondt! Kort tid etter at epiduralen var satt kom moren min, og vi fant ut at det var trygt sende Sondre hjem for sove et par timer. Det var trossalt det jeg ogs skulle gjre. Jeg var helt utkjrt etter to svnlse netter, s jeg sovnet p et blunk. Da sov jeg cirka fra 03.00 til 05.45, da jeg ble vekket av jordmor.

    Jordmoren min underskte meg, og da hadde jeg 4 cm pning - alts jeg var i aktiv fdsel. Etter dette fikk jeg ikke sove s mye mer ettersom epiduralen gikk over til nesten bare fungere p venste siden. Det resulterte i at jeg hadde rier p hyre siden av kroppen, mens hele den venstre foten min var helt bedvd, s jeg trengte hjelp til g. Tiden gikk, og det var ikke mye annet gjre enn vente. l 09.07 ble jeg p nytt underskt og da hadde jeg hele 9 cm pning! Jeg var overlykkelig over at det hadde utviklet seg s raskt, og vi fant ut at n var det p tide ringe Sondre f han til komme tilbake til sykehuset.

    Igjen var det bare venting. Jordmoren min hadde med seg en medisinstudent som var med under hele fdselen. Han var veldig hyggelig og pratsom, s det hjalp til f tiden til g. Det var ogs veldig rolig p fdeavdelingen den morgenen s jordmoren var inne med meg hele tiden. Kl 11.44 ble jeg p nytt underskt og da hadde jeg full pning, alts 10 cm. Likevel hadde ikke hodet komt helt ned i bekkenet, s det var ikke p tide presse enn. Jeg begynte etter hvert kjenne et veldig kraftig nedpress i bekkenet, men ingen trang til presse. P dette tidspunktet hadde jeg ikke vondt, s jeg brukte tiden p spise og drikke, og virkelig lade opp til selve pressingen!



    Kl. 13.15 gikk plutselig vannet mitt. Det var litt misfarget, derfor mtte babyen overvkes litt nrmere. De festet derfor en elektrode p hodet hennes slik at de konstant fulgte med p hjertelyden hennes. Riene som gav det ekstreme nedpresset begynte ogs bli svrt smertefulle og jeg begynte virkelig kjenne p at jeg var klar til f fdselen oversttt! Kl 14.27 var tiden endelig kommet for begynne presse. Jeg fikk beskjed om at hver gang jeg hadde en rie, skulle jeg presse. Det eneste problemet var at pga. epiduralen og smertene jeg hadde i underlivet klarte jeg ikke kjenne nr jeg hadde rier og ikke. Jeg hadde heller ikke noen srlig pressetrang, s jeg mtte rett og slett presse p viljen. Og siden jeg ikke kjente riene, presset jeg omtrent hele tiden!

    Tiden jeg presset fltes som en evighet da jeg l der. Det fltes som om jeg ikke hadde noen fremgang i det hele tatt. Jeg ble skikkelig sur p jordmoren fordi hun ikke kunne fortelle meg nyaktig hvor lang tid det var igjen! Det var selflgelig umulig for henne vite, men jeg var s utrolig sliten og lei av smerter at jeg bare sa alt som falt meg inn. Jeg fortsatte presse, og plutselig kjente jeg at det enorme presset nesten forsvant. I det neste yeblikket hrte jeg jordmoren utbryte: "Hodet er ute!" Jeg ble noks overrasket og visste ikke helt hva jeg skulle gjre. "Skal jeg presse mer?", spurte jeg noks forfjamset. Fr jeg i det hele tatt fikk svar p sprsmlet mitt, var lille Adelen ute etter bare 12 minutter med pressing! Fersk barnegrt fylte rommet, og jeg flte en glede og lettelse som ikke kan beskrives! Hun ble trket av, og deretter lagt opp p brystet mitt. Jeg s opp p Sondre og smilte; Endelig var vi blitt foreldre!

    Adelen, 4210 gram, 50 cm lang, 38 cm rundt hodet


    #mammablogg #fdsel #fdselshistorie #blogg #mamma #pappa #foreldre #glede #lykke


    22

    Fdselshistorien! - DEL 1

    • Publisert 07.03.2014 klokka 16:24
    • Kategori: Fdselen

    "DA ADELEN KOM TIL VERDEN"
    - Tiden fr aktiv fdsel -

    I flere uker fr selve fdselen hadde jeg falske rier. Hver gang jeg hadde slike episoder satt jeg hpet p at fdselen skulle vre i gang. Det er ikke ofte man nsker seg smerter, men nr man venter p at en fdsel skal starte er smerter kjempe posistivt! Til slutt hadde jeg hatt slike episoder s mange ganger at jeg ikke lenger turte hpe p at det var fdsel p ferde, men det var da det hele faktisk begynte!

    Rundt kl 19 p lrdag 15. februar (5 dager over termin) begynte jeg f smerter i magen og ryggen som kunne minne om sterke menssmerter. Som sagt s hadde jeg hatt mye av disse tidligere, s jeg tenkte at det var vel bare kroppen min som ville lure meg igjen. Smertene fortsatte utover kvelden, og nr vi skulle legge oss begynte jeg mistenke at det kanskje var fdselen som var startet. Smertene var likevel ikke s sterke (iallefall ikke sammenlignet med ordentlige rier) at jeg synes det var noe behov for ringe sykehuset. Jeg hadde samme dag vrt p fdselsforberedende kurs og der hadde jeg ftt beskjed om at det ikke var ndvendig komme p sykehuset fr man hadde tre rier p 10 minutter. Jeg hadde bare sammentrekninger hvert 7 minutt.

    Det ble likevel en tung natt. Selv om smertene var til overleve, er det veldig vanskelig sovne nr man har slike smerter! Mesteparten av natten ble tilbragt vken, og dagen etter var jeg helt utkjrt. Smertene derimot hadde ikke planer om gi meg litt svn - de bare fortsatte. Problemet var bare at selv om de ble vondere og vondere, kom de ikke hyppigere en hvert 6-7 minutt. Jeg endte derfor opp med enda en svnls natt.

    Mandagen kom og, men lite hadde forandret seg. Jeg prvde omtrent alle kjerringrdene jeg kunne finne for sette fart p fdselen, men ingenting fungerte. Smertene ble sterkere og sterkere, men kom fremdeles ikke hyppigere. Da kvelden kom var jeg s utkjrt etter to svnlse dgn, at tanken p enda en slik natt var uaktuell. Sondre ringte da inn til fdeavdelingen p sykehuset og forklarte situasjonen. Han hadde snakket med dem en gang tidligere ogs for f tips til smertelindring, men smertene var blitt s sterke at ingenting hjalp. Vi fikk heldigvis beskjed om komme inn p sykehuset for en sjekk.

    P sykehuset ble jeg underskt av en jordmor som til min store skuffelse fant ut at jeg kun hadde 1-2 cm pning. Det var et virkelig umotiverende resultat etter to dgn med sterke smerter. Samtidig som jeg ble underskt ble jeg ogs strippet (de tyer og drar litt i noen hinner for sette fart p sakene). Jeg var likevel i et spass tidlig stadie av fdselen at det ikke var noe poeng i bli lagt inn p sykehuset enn. I stedet fikk jeg en sovepille med meg hjem slik at jeg kunne f sovet litt og lade opp til den kommende fdselen.

    Allerede da vi var kommet hjem fra sykehuset begynte sammentrekningene bli vondere og kom hyppigere. Strippingen hadde med andre ord fungert veldig bra. Jeg tok likevel sovepillen, samt paracet og prvde sove. Jeg fant fort ut at det var umulig, da jeg for hver ri l i sengen og skrek av smerte. Stakkar Sondre ble noks satt ut, men fant fort ut at det eneste gjre var ringe tilbake til sykehuset. Mens han snakket i telefonen fikk jeg ogs en ri, og jeg skrek av full hals. Sondre fortalte meg i ettertid at jeg hadde overbevist jordmoren om at jeg trengte komme tilbake p sykehuset, haha!

    Vi reiste tilbake p sykehuset, og jeg ble underskt p ny. Da hadde jeg allerede ftt 3 cm pning, og endelig fikk jeg beskjeden jeg hadde ventet i 9 mneder p f hre;

    "N er fdselen i gang!"

    Fortsettelse flger..



    #fdsel #fdselshistorie #graviditet #gravid #mamma #mammablogg #pappa #ventetid #smerter

    10

    Mine tanker om fdselen!

    • Publisert 21.12.2013 klokka 18:08
    • Kategori: Fdselen

    Hei!

    Jeg har ftt mange sprsml om hva forventningene mine til fldselen er, om jeg er redd, nervs, gruer meg eller gleder meg. Derfor tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om det i dette innlegget.

    Gjennom hele svangerskapet har jeg egentlig hatt et veldig avslappet forhold til fdselen. Det har liksom hele tiden vrt s langt borte i tid. N som terminen begynner nrme seg kjenner jeg naturligvis mer og mer p at jeg m begynne forberede meg. Fremdeles er jeg ikke veldig redd for fdselen, men er veldig nysgjerrig p hvordan jeg kommer til takle smertene. Jeg lurer egentlig p veldig mange ting; hvordan fles smertene, hvor lenge kommer det til vare, hvordan kommer fdselen min til begynne, osv. De fleste tingene er jo ting jeg bare m vente til fdselen med faktisk f svar p.

    Jeg har hele tiden vrt veldig bestemt p at jeg vil ha bde Sondre og mamma der under fdselen. Jeg er veldig forberedt p at jeg kommer til vre en skikkelig kjerring under fdselen og dersom de er to som opplever det blir det kanskje ikke s gale. Skulle Sondre vrt der alene med meg hadde han nok aldri trt snakke med meg igjen, haha! Vi fikk ogs nylig bekreftet at dersom Sondre er p jobb nr fdselen begynner fr han lov g med en gang, noe som er veldig beroligende. Tror jeg hadde taklet fdselen veldig drlig dersom jeg mtte ha vrt alene.

    Jeg og Sondre har sett litt p programmet som heter Fdeavdelingen p TV og han har utifra det funnet ut at han under hele fdselen kommer til vre plassert oppe ved hodet mitt, haha! Det filme fdselen er nok heller ikke s veldig aktuelt har vi funnet ut.

    Nr de kommer til type fdsel hper jeg virkelig at jeg fr fde p mest mulig naturlig mte. Kvinnekroppen er jo skapt for takle en naturlig fdsel, og da vil jeg tro det er det absolutt beste ogs. Mange ser nok p keisersnitt som en enkel ting, men jeg hper virkelig at jeg slipper det. Det er jo faktisk talt en operasjon der ting kan g galt og det kan oppst komplikasjoner i ettertid.

    Smertelindring er jo ogs en ting man m vurdere fr en fdsel. Selv har jeg ikke noen bestemt mening p hva jeg vil eller ikke vil. Jeg vil ikke bestemme meg p forhnd om jeg vil eller ikke vil ha epidural, enkelt og greit fordi jeg ikke aner hvor vondt det er og om hvordan jeg takler smertene. Jeg kommer til se hvordan det gr nr fdselen har startet. Dersom det blir for vanskelig takle s velger jeg nok epidural, men jeg hper sklart jeg klarer meg uten. Det finnes jo ogs andre typer smertelindring slik som lystgass og akupunktur. Ogs p disse punktene har jeg ikke lagt meg en spesiell mening, men velger se hvordan det gr.

    Jeg er egentlig veldig glad for at det er noks strenge begrensninger p hvem som fr komme p sykehuset beske oss etter fdselen. Det er ikke det at jeg ikke vil at alle skal f mte prinsessen vr nr hun kommer, men jeg tror det er viktig at vi fr bli litt kjent med henne frst uten det store stressmomentet med mange p besk. Jeg kommer nok til vre veldig overbeskyttende i begynnelsen og da er det nok greit at det bare er foreldrene vre som fr komme p sykehuset p besk. Nr vi er komt hjem kan vi ha litt besk om gangen og da blir det ikke s stressende.

    - Dersom du har noen flere sprsml om fdselen, legg igjen en kommentar i feltet under!

    Les mer i arkivet Juli 2014 Juni 2014 Mai 2014
    Camilla Larsen - 17 r og planlagt gravid

    Velkommen til bloggen min!

    Mitt navn er Camilla Larsen, og jeg er en jente p 17 r. Jeg bor i Haugesund sammen med min forlovede, Sondre, og datteren vr, Adelen som ble fdt 18/02/14. Jeg gr p musikklinja p Skeisvang VGS.

    P bloggen min skriver jeg om livet som mamma, men ogs andre sider av livet mitt. Trening og kosthold er en stor og viktig del av livet mitt, og jeg har til n gtt ned over 30 kg siden jeg ble mamma. Interir, oppskrifter og personlige innlegg er ogs finne p bloggen min.

    Kontakt/sponsing:
    camillallblogg@hotmail.com

    Bloggist.no - Toppliste for bloggere

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Lenker

    Bloggdesign

    Bloggdesign fra RRH Webdesign
    hits